For en opplevelse!
Det er ikke mulig å beskrive hvor fantastisk det var der nede, vil anbefale alle reiselystne å dra innom Tanzania.
Har lyst å fortelle om alt vi har gjort og opplevd, men det er så mye at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne eller hvilke ord jeg skal bruke.
Noen av dem som gjorde turen så spesiell var maasaiene som jobbet som vakter på senteret vi bodde på. De var aldri langt unna, alltid i godt humør, sang, danset og hjalp oss med swahilien. Sjefen, babo Andrea, gjorde sitt aller beste for å få oss ut å se det virkelige Afrika. Kan ikke si noe annet enn at vi bodde veldig bra, så når vi forlot senteret var det "Goodbye Norway, hello Africa".
Andrea


Noen av de andre maasaiene når de hadde en liten "oppvisning" for oss en av kveldene.
De nynnet/sang på en helt ubeskrivelig måte, det traff meg helt inn til marg og bein.
Vanskelig å forklare, men resten av kvelden følte jeg meg bare tvers igjennom lykkelig..
En av tingene babo Andrea ordnet for oss var overnatting i nærmeste landsby.
Vi var 4 fra klassen som valgte å gjøre dette, Andrea hadde ordnet med to familier som vi kunne sove hos.

De hadde pynta til vi skulle komme, og vi sov sammen med mødrene i husene.

I huset til venstre for klesvasken sov Erland på gulvet, (som menn i Norge må) og Sara i senga med en sjokkert Mama1. Mens jeg og Hilde sov i huset til høyre. Der var verken strøm eller vann, og toalettet var et hull i bakken..
Trivdes veldig godt, kunne nok klart å bo der en stund. Det største problemet ville nok blitt toalettordningen!
Det andre babo Andrea ordnet for oss var overnatting hos maasaiene. Vi, meg, Pia og Sara, skulle ta følge med ham over maasaisteppene til fots, sove i "hyttene" de har bygd til oss vestlige, for så å gå ned igjen dagen etter.
Vi skjønte jo at det kom til å bli hardt, men akkurat hvor hardt kunne vel ingen forutse.

Etter en 3timers busstur er vi endelig igang på en 3-4 timers gåtur i veldig mange varme grader.

Til venstre: en slik hytte sov vi i, den består for det meste av tørket kubæsj..
TIl høyre: slik ser toalettene i landsbyene ut, maasaiene skjønner forsåvidt ikke hvorfor vi trenger det når vi har bushtoilet.
Turen opp til landsbyen var lang, varm og tøff!
Var mange maasaier ved hyttene som bare ville se på oss, de syns vi ser rare ut, og at vi har merkelige vaner.
De fulgte gjerne etter oss inn i hytta når vi skulle skifte, sove eller uansett hva. Bare for å se på..
Ene gangen vi var inni hytta var for å søke ly for regnet, da var ikke presenningen kommet på taket enda, og det begynte å drysse tørket kubæsj ned på oss.. Trodde vi.. Etterhvert viste det seg at det også var en del småkryp blant det som dalte ned, når de da begynte å tusle rundt i hår og på bare armer var det like før jeg ble sprø. Sånn virkelig SPRØ!
Etter noen timer med å være sosiale tenkte vi å køye, hadde vært en lang dag.

Til venstre lages det mat, og til høyre vises innsiden av hyttene.
Med myggnetting over pinnesengene, og parafinlampe i ene hjørnet var det faktisk ganske koselig inni hyttene.
Jeg og Pia skulle dele en "seng", vi lå og skravlet når Pia plutselig poker meg og peker på noe 10cm fra nesen hennes. Det var en ENORM kakkerlakk, på innsiden av myggnettingen. Jeg har en smule innsektsfobi, og kravlet i vill panikk ut av nettingen mens jeg ropte på Andrea. Maasaien var sikker på at det måtte være slange, og kom løpende. De lo godt av meg som såvidt klarte å prate, men reddet oss fort fra "faren".
På tur ned igjen gikk det litt raskere, men da var det litt tidligere å ikke fullt så varmt.

Vi hadde en uforglemmelig tur, klarte vi dette klarer vi alt!










































